Bilder fra sommerskolen: Trykk her

Musikk fra sommerskolen: Trykk her

Noen av tekstene fra konsertheftet til konserten i Grieghallen:

Den 9. sommerskolen på Halsnøy er historie.

114 kursdeltakere har svettet med Borodin og barokkmusikk i gymsal og løe, og kjølt seg av innimellom med en is fra kiosken eller et bad i fjorden. Vi har hørt mange glade stemmer og noen få med en snev av hjemlengsel for et øyeblikk eller to, vi har smilt og kjeftet, hjulpet der vi har kunnet og blitt litt mer kjent med en fantastisk gruppe barn og ungdommer. Noen kjenner vi fra tidligere, Halsnøykurset er et evenement det er populært å komme til igjen og igjen. Vi reiser alle beriket hjem igjen, både ledere, instruktører og musikanter. Sommerskolen gjør noe med oss som gir krefter og glede til arbeidet som ligger foran oss høst, vinter og vår, fram til neste gang vi kan få besøke denne vakre øya i Sunnhordland.
Vakkert er det på Halsnøy, og morsomt har vi det der, men høydepunktet på Halsnøykurset er likevel konserten i Grieghallen som avslutter det hele. For en ung musikant er det en stor opplevelse å få spille i en slik konsertsal. Breddfulle av forventning sitter de for å vise hva de har lært på en uke, bevise hvordan forrige søndags kaos i rytmer og tonearter på magisk vis har blitt til musikk som klinger flott i den store salen. Like store forventninger har vel foreldre, venner og andre som har kommet for å høre på. Å lytte til unge musikanter er en annerledes opplevelse enn å høre en perfeksjonert konsert med profesjonelt orkester. Helt fritt for sure toner og utidig spill blir det neppe, selv om vi gang på gang har latt oss overraske over hvor bra det faktisk kan bli når alt får klinge sammen. Det spesielle med konsertopplevelsen er å se og høre spillegleden, entusiasmen, begeistringen når ungdommene opplever at deres stemmer klinger sammen med andre stemmer til et større hele. Friskheten i uttrykket er særegent og påtakelig – selv etter sju netter med mindre søvn enn de trolig pleier å få.
Ungdomsorkesteret i år består av 44 strykere fra 9 til 17 år og spiller i år stort sett barokkmusikk. De får prøve seg på store verker av Vivaldi, Bach og Händel, foruten et moderne stykke av Tony Osborne; ”Suite and Light”. Orkesteret dirigeres av Dagfinn Rohde, som er på Halsnøy for første gang. Kjell Seim, derimot, er nesten like gammel på Halsnøy som NSOF’s sommerkurs er. Han dirigerer symfoniorkesteret på 70 musikere pluss solister og kor, i et musikal- og operainspirert konsertprogram. Begge dirigenter er rutinerte gjengangere i musikklivet, og deres erfaring og evne til å engasjere og trekke fram ressursene i musikantene er en stor inspirasjonskilde. Instruktørene er også høyt kvalifiserte, de fleste med faste arbeidsplasser i Bergen filharmoniske orkester.
Det legges ned mye arbeid for å få til et så stort arrangement. NSOF er en ideell organisasjon som skal støtte opp om musikkelevers orkestertilbud. Sommerskolen har blitt til gjennom foreldres frivillige innsats og instruktører og dirigenters velvilje til å dele sine kunnskaper og erfaring med elevene. De gjør alle en fabelaktig innsats. Her vil jeg gjerne benytte anledningen til å takke Laila Alsaker som i en årrekke har dratt i gang og fått i havn kurs etter kurs, konsert etter konsert. I seks år har hun vært leder i NSOF-Hordaland, før hun i vår overlot stafettpinnen til undertegnede. Ja, selv årets sommerkurs har i stor grad vært forberedt og arbeidet fram av Laila. Vi er veldig glade for at hun fortsatt har sagt seg villig til å være vår konsulent.
Ikke minst er det ytt en stor innsats fra musikantene selv og deres foreldre. Siden tidlig i mai har det vært øvet på repertoaret til sommerskolen, ved siden av skolearbeid og andre spillelekser. Resultatet får vi oppleve i kveld.
Nyt det!
Inger Elisabeth Haavet
Leder i NSOF-Hordaland.
 

Intense dager

Dagene er intense på Halsnøy. Fra lystig bjelleklang i gangene i halv åttetiden til de siste gitartoner kveles av strenge innpiskere, går det slag i slag. Kubjella har vi arvet fra vår forrige sjefsmor, Laila Alsaker, og den hører uløselig sammen med Halsnøy-livet. Dagen skal romme mye: Frokost, gruppeprøver, teori, middag, bading, orkesterprøver, kveldsmat, kanskje bading igjen, og øving alene eller i smågrupper for de ivrigste. Andre er ivrige på andre fronter, helst natten gjennom om de hadde fått lov. Hvor tar de kreftene fra, de som tror at Halsnøysangen er ”Du skal ikkje sova bort sumarnatta”?
Flottere ungdommer enn Halsnøy-musikantene skal du lete lenge etter, og vi som er voksenledere føler oss privilegerte over å få være med en sånn fin gjeng. Men ungdomstid er ungdomstid. Og når det er så kjekt om dagen, hvorfor kan vi ikke bare fortsette med det utover ”sumarnatta”?
Selv ungdommer trenger søvn for å være gode musikanter og orke å ha det kjekt om dagen. Det synes iallfall ”more-gruppa” på Halsnøy – som ikke må forveksles med ”moro-gruppa”, om kvelden iallfall. Klare grenser for leggetid er nødvendig: 22.30 for de ”små”, en time senere for de større. Det magiske skillet går i år ved 1989-generasjonen. En halv times inne- og tannpussetid før det skal være ro. Absolutt. Eller?
Fem urokråker kan enkelt holde femti huskamerater i full oppmerksomhet – til større eller mindre glede for de involverte. Kråkebestanden var lav på Halsnøy i år, men ikke utryddet. Mødrene var ikke overflødige. ”Jeg får ikke sove alene, jeg må ligge sammen med de fem venninnene mine - samtidig”. ”Hvor går grensen helt nøyaktig? – så jeg kan få brukt friheten mest mulig”. ”Det er et dyr på rommet vårt!” Oppfinnsomheten er stor hos musikantene og utvalget av løsninger hos mødrene relativt begrenset: ”Legg dere til å sove”! Pluss litt individuelle tilpasninger – minst mulig.
Det blir vel for kjedelig i lengden når fantasirikdommen hos nattevaktene ikke matcher den hos de mest våkne i generasjonen etter. En time etter oppsatt sengetid kan vi rapportere ro. Relativt presist. De to guttene som meldte seg frivillig til å ringe med bjella neste morgen har stilt mobilen på vekking og sover søtt mens de drømmer om å løpe gjennom gangene og rope MØØH! mens de klinger med Lailas bjelle halv åtte i morgen tidlig.
De rekker akkurat runden før de blir overdøvet av et intenst ringeleven. De som ikke ville ha dyr på rommet har fått det for varmt og tett, noe som har utløst brannalarmen. Alle springer eksemplarisk ut på gårdsplassen – unntatt en med ekstra godt sovehjerte, som moregruppen greier å få opp.

Lytte, dirigere, skape.

 Hva er det som binder en komposisjon sammen? Hvilke begrep har man på de forskjellige bitene i et verk? Hvordan hører man forskjellen på instrumenter, melodier, rytmer?

 Av alle kunstfag er det kanskje musikk som har den mest omfattende detaljbeskrivelsen, alt fra systematisk analyse og instrumentenes spilletekniske finesser til teorier om interpretasjon og opplevelse.  For å komme frem til et godt resultat i konsertsalen er det også viktig å få en innsikt i hvordan musikk er bygget opp og å få en bakgrunnskunnskap med seg. Ikke bare i form av begreper og system, men også gjennom skriveferdigheter, aktiv lytting, intuitiv improvisasjon og medskapende musisering.

På teoritimene dykker ungdommene ned i det som skjuler seg bak notene, mellom linjene og på innsiden av samspillet. Alle instruktørene deltar i teoriundervisningen og deler sine erfaringer fra sitt profesjonelle musikeryrke. Kursdeltagerne får dermed en nærkontakt med hvordan musikere, dirigenter og komponister tenker og arbeider. Her får ungdommene leke med musikalske byggestener og lære om musikk generelt og orkestermusikk spesielt. Ved siden av å spille sammen får de altså daglig en dose teori. De eldste kan velge mellom direksjon, komposisjon, improvisasjon og i tillegg til hørelære og satslære får de yngste grunnkurs i musikklære.

Etter å ha gravd seg dypt ned i musikken har orkestermedlemmene fått noe å tenke på. Forhåpentligvis kan en porsjon teori støtte musisering; bidra til å danne et grunnlaget for å fremføre musikk på podiet og å lytte

- til hverandre.

 JST

Halsnøy 30.7.02

Badevaktene på Halsnøy.

 Været er vakkert, og badevaktene er på plass  to ganger om dagen. Vi sitter og betrakter de sprudlende barna og den vakre Halsnøyfjorden. Hoder og bein telles, og vårt hodebry er å holde rede på hvor mange barn vi har i sjøen til enhver tid. Noen står på hodet i vannet, mens andre svømmer ørlite grann for langt utover og vi skriker: ”Hallo, ikke lengre ut – kom innover igjen med en eneste gang!”  (Ja, dette er litt av et ansvar!) ”Vær nå forsiktig!” (Badeforholdene er egentlig helt fantastiske, og stranden er langgrunn så langt vi kan skue.)

Guttene brøler: ”Det e`kanon i vannet!” Her bades det uansett. Noen iført badetøy, andre hopper spontant uti fullt påkledd. Om kvelden når solen er på hell og en lett tåkedis ligger som et slør rundt øyene i horisonten, sloss vi febrilsk med knotten og nyter duften av sommerkveld ved sjøen.

Flere bilder og lydfiler vil bli lagt ut etter hvert.