Sleepless in Seattle 5.4.2004

”Amazing! Absolutely fabulous!”

Det norske Amerika – og mange andre amerikanere har fått opplevelser I konsertsalen langt utover hva de regnet med da de kom for å høre disse ungdommene fra lille Norge og Bergen. Noen, muligheter til å spørre etter slekt, venner og rikets tilstand – eller ”a consert for a dollar” for andre. Hva som får alle disse amerikanerne til å fylle konsertsalene på universiteter, kirker og high-schools er ikke godt å vite. Ung Symfoni har i alle fall spilt for flere mennesker på fire dager i USA enn de greier å lokke i Bergen i løpet av et par år.

Det som i stor grad er felles, er gleden og overraskelsen over at så unge mennesker kan prestere så god musikk. De har drahjelp i en fantastisk dirigent og flotte, profesjonelle solister som inspirerer og trekker oppover. Men det er spillegleden og musiseringen hos de unge selv som slår inn hos publikum. And of course with a little help from Grieg, Kvandal, Halvorsen, Sibelius – og the “New World-composer” Dvôrak. Programmet for turneen er stort og krevende – ikke to konserter har helt likt repertoar. Publikum tar imot det de får – og med stor begeistring. Det får heller bæres over med små brudd på publikumsdisiplinen – spontan applaus etter første sats av Griegs a-moll er egentlig bare hyggelig både for orkester og klaversolist Hans Petter Tangen.

Et stikkord for mye av orkesterets aktiviteter på turneen er kulturutveksling og kultursamarbeid. For eksempel kan det norske Amerika fremvise en imponerende samling mannskor med Griegs Landkjenning på repertoaret.  De føler seg beæret over å få synge med  et norsk and wonderful orkester og selveste Kjell Magnus Sandve som solist. De stemmer i med patos og kraft så sangermedaljene rister.

Amerikanske High-schools og  universiteter er også fulle av  musikkstudenter og skoleorkestre som får spille for  de norske gjestene, høre på gjestene og til sist spille sammen med dem: noe fra ”New World”, Finlandia eller Holbergsuiten som våre ungdommer spiller friskt fra bladet – like friskt som de står opp kl. seks. En påskeferiedag for å møte med studenter på deres hjemmebane Lærerne stiller med ekstratimer i orkesterspill for de norske studentene som fyller klassene deres. Om kvelden kommer mange av de amerikanske lærerne og studentene til konsertsalen for å høre de nye kameratene ”in concert”. Konsertene åpner med stående avsynging av norsk og amerikansk nasjonalsang til orkesterakkompagnement.

Kulturutveksling i det store format var det også første dag av turneen, da orkesteret etter de første  ”skoletimene” på Ferndale High-school ble kjørt til Lummi-indianernes store samlingshall Wexum Long House. Der ble de mottatt med trommer, sang og velsignelser fra The Great Spirit – formidlet av Lummi-indianernes eldste. Sang, dans og storytelling ble nordmennene til del i rikelig monn, før de fikk kvittere med Hardingfele, norsk rapsodi og finsk sisu. Lunsj ble inntatt på langbord i den store hallen, vel forberedt av Lummiene. De fisker store mengder laks her på grensen til Canada, og grillet laks smakte fortreffelig sammen med en rekke andre spennende retter som ble inntatt på spisebrikker formet som norske flagg og pyntet med symboler og vennskapsord, laget på Lummi-stammens egen skole. Bordets gaver ble supplert med flotte minnegaver fra elever og andre stammemedlemmer som fikk norsk kultur i bokform som minnegave.

Om kvelden fyltes aulaen i Ferndale high-school til Ung Symfonis tredje konsert denne første dagen. Publikums-begeistring her og , og CD-ene med konsertopptak fra Grieghallen en drøy uke tidligere gikk unna som andre ferskvarer fra bakerovnen.

 Midtveis i turneen er ungdommene periodevis litt slitne, men også glade.Det er stigende kvalitetskurve jo mer de får spilt sammen, og applausen og ikke minst de fulle konsertslene inspirerer. Det er inspirerende med kulturutveksling når  når man har ekte varer å by på – som folk vil ha. Musikerne opplever mye, bor i hyggelige vertsfamilier og får sightseeing, museumsbesøk og shopping skviset inn mellom spilletimer og konserter. Aktiv ferie – er det det det kalles?

Elisabeth